Domssøndag / Kristi kongedag

1{  "recurrence": "1",  "weekInterval": "1",  "monthYearOption": "1",  "interval": "1",  "weekDay": "1",  "month": "1",  "monthOption": "1",  "startDate": "2017-11-26 11:00",  "endDate": ""}
Søndag 26.11.2017 kl 11:00

Domssøndagen/Kristi kongesøndag

Tekster: Jes 57,14-16, Åp 20,11-13, Matt 25,31-46

En liten kommentar til Jes: Det er vanlig å dele jesaiaboka i tre hovedbolker: 1-39, 40-55 og 56-66, fordi avsnittene refererer til ulike historiske hendinger/situasjoner/personer. Bare opphavsmannen til første del kjenner vi navnet på: Jesaia. De to andre kalles bare Deutero-(den andre)Jesaia og Trito-(den tredje)Jesaia - i mangel av andre navn. Den siste bolken synes også å være sammensatt av profetord med ulike opphav. Dagens tekst hører til "sentralstoffet" i den siste bolken. Mange er kommet tilbake etter det såkalte fangenskapet i Babylonia, 587-538 f.Kr. Kanskje er tempelet gjenoppbygd, 520-515. Det var likevel en tid full av indre motsetninger, vansker og skuffelser for de hjemvendte (og de som bodde der uten å ha vært i Babylonia). Dette er, sannsynligvis, bakgrunnen for teksten.

Hvis vi lar denne teksten slå an grunntonen i søndagens budskap, hvordan blir det da?

Åpenbaringsboka hører hjemme i den litterære sjangeren som kalles apokalypser = avsløringer, åpenbaringer. Flere slike var blitt til i jødedommen før Jesu tid. I GT fins slikt stoff f.eks. i Daniel og Esekiel. (Luther syntes det var så mye rart i Åp at han helst ville ha skriftet ut av NT - sammen med Jakobs brev.)

I denne teksten og i Matt 25 er temaet utvidet og mer dramatisk. (Teksten fra Matt fins bare i det ene evangeliet. Den er en del av den femte samlingen av Jesus-taler hos Matt. Se kap.5-7; 10; 13; 18 og 23-25.) Guds endelige dom over alle mennesker er jo ellers omtalt mange steder i NT. Det er kanskje ikke tilfeldig at vår tekst hos Matt er plassert like før de avsluttende fortellingene om hvordan Jesus blir dømt, drept og så står opp, og hvordan betydningen av dette for hans disipler blir demonstrert like før det skjer, Matt 26,26-35.

To spørsmål trenger seg på når vi leser domstekstene i NT:

  1. Det står at alle mennesker blir dømt etter sine gjerninger. Men særlig Paulus pukker på at et menneske blir frelst ved tro, ikke ved gjerninger. Her er knapt noen motsetning. Paulus polemiserer i noen brev mot jødekristne som mente at visse lovbestemmelser ("lovgjerninger", f.eks. omskjærelse) fortsatt gjaldt for kristne for at de skulle være rettferdige for Gud. Ellers var det en selvfølge for Paulus at de troendes liv var avgjørende viktig, men han kokte loven ned til ett bud: Du skal elske din neste, Rom 13,9, og denne kjærligheten hadde bare ett formål: Å hjelpe nesten, ikke å rettferdiggjøre den troende. Matt 25 er ikke skrevet i den konfliktsituasjonen vi ser i noen av Paulus` brev. Og heller ikke i Matt er det gjerninger etter den gammeltestamentlige lovens oppskrift det er tale om, men gjerninger utført for nødlidende mennesker, uten baktanker om at de skulle bety noe for andre enn dem som ble hjulpet.
  2. Hvordan skal vi forstå utsagn som "gå bort til evig straff"? Det er iallfall to argumenter mot en lære om evige pinsler i et helvete. a: Det er vanskelig å forene de ulike bildene/metaforene som brukes i NT om fortapelse. b: Skal det ifølge NT virkelig finnes et annet evig rike ved siden av Guds rike, et lidelsenes og ondskapens rike?

Men: Det er ikke disse teologiske spørsmålene som står i fokus i teksten, men mennesker som Menneskesønnen identifiserer seg med. Hvem? Og hva blir så søndagenns budskap til oss?

CS-G