Palmesøndag

v/Nils Terje Andersen, Tor Olav Gauksås og Bjørn Odden.

1{  "recurrence": "1",  "weekInterval": "1",  "monthYearOption": "1",  "interval": "1",  "weekDay": "1",  "month": "1",  "monthOption": "1",  "startDate": "2017-4-9 11:00",  "endDate": ""}

Søndagens tekster:

2 Mos 12,21-28

Ef 2,12-18

Joh 12, 12-24

GT-teksten er en brutal historie med et gudsbilde som er kraftig korrigert i NT. Her vil jeg imidlertid gi noen korte kommentarer fra bibelforskningen.

  1. Den lange «påskefortellingen» i 2 Mos 12-13 er mest sannsynlig en sammensmeltning av eldre tradisjoner fra ulike tider. Kapitlene har tre hovedsaker: påskeofferet, utvandringen og de usyrede brøds høytid. Disse er koblet sammen.

  2. Ordet påske kommer av det hebraiske pæsah. Det er svært usikkert hva det en gang betydde. Men det ble etter hvert tolket i lys av ordene «gå forbi» i 12,13+23+27. Sml. den engelske betegnelsen «passover».

  3. Det er vanlig oppfatning blant forskere at «påskeofferet» var en ritus som stammer fra enda eldre tider enn israelittenes utvandring fra Egypt, fra en tid da deres forfedre var nomadiske grupper av småfealere, som var avhengige av strabasiøse, årstidsbetingede flyttinger mellom ulike beiteområder, flyttinger som var spesielt strabasiøse og farlige for de minste både av mennesker og dyr. Ofringen av et lam, antar man, skulle være med på å avverge disse farene. Men da israelittene noen hundre år seinere var bofaste, var også disse gamle ritene omtolket og satt i forbindelse med det som ble fundamentet i Israels tro og praksis: Moseshistorien og utvandringen. Noe lignende har skjedd med den kultusen hvor usyrede brød var viktig.

  4. Uttrykket «ødeleggeren» i 12,23 kan være en språklig rest av en fortellingsutgave hvor det ikke var Herren som satte i gang myrderiene, men de vondemaktene som man i en glemt fortid prøvde å beskytte seg mot.

5. Hvordan det nå er med dette, så er det vel i alle fall ikke holdbart å lese den fortellingen vi nå har som ren og uproblematisk historieskriving           etter moderne kriterier.

Spørsmål

Hvordan kan vi så forstå fortellingen i vår gudstjenestesammenheng? Det må vel være som en slags profeti om at Jesu offerdød for oss har en lignende, men langt større virkning, den beskytter oss mot den evige død.

I teksten fra efeserbrevet er det en mer «dennesidig» effekt av Jesu offergjerning som kommer fram, nemlig det som her sies om «de to». Hvem er de to, og hva er det som skjer mellom dem «på grunn av Kristi blod»? I vers 15 sies det noe nærmere om hvordan dette skjer, hva er det? Sml. for eksempel Gal 2,11 ff.

Evangelieteksten fra Joh har paralleller i de tre andre evangeliene. Men der er forskjeller. Joh gir inntrykk av at en stor folkemengde var med. Luk antyder at det var bare Jesusdisipler, Luk 19,37, Mark og Matt nøyer seg med å si at det var «mange». Fortsettelsen av fortellingen i Joh er også forskjellig fra de andre evangeliene. Og litt av den er tatt med i vår tekst, nemlig versene 20-24. Der fortelles det at Filip og Andreas går til Jesus for å formidle et ønske fra noen grekere om å få treffe Jesus. Svaret hans virker som et «god-dag-mann-økseskaft-svar». Hvordan kan dette forståes?

Sammen får de to hoveddelene av teksten fram et dobbeltbilde av Jesus og hans gjerning som er en hovedsak i kristendommen, men som var vanskelig å begripe i samtiden. Hvordan forstår dere dette bildet?

Den innskutte bemerkningen i v. 16, røper at disiplene ikke skjønte mye av det som skjedde da det sto på. Og det betyr vel også at det bare var i ettertid det var mulig å formulere en meningsfyllt fortelling om dette. Kanskje det var først da de tydelige sitatene fra Det gamle testamente ble en del av fortellingen?

CSG