ttt

Vågsbygd kirke 50 årDåp før og nå

Det er 50 år som skiller Birthe Bratland og Ingrid Haarr. 50 år mellom fødsel, og 50 år mellom dåp. Mye har forandret seg i løpet av disse 50 årene, men dåpen og dåpsdagen er omtrent lik da som nå.

- Jeg ble døpt den 12. november i 1967, forteller Birthe. Da bodde vi på Hellemyr, men den gang sognet Hellemyr til nye Vågsbygd kirke. Hun forteller videre at det var den nærmeste familien som ble invitert i selskapet; besteforeldre, onkler og tanter. Det var også familie som var faddere, og de har møtt hverandre opp igjennom.  Mamma Eli Margrete Haarr kan fortelle at Ingrid ble døpt den 26. februar 2017. Da var hun ett av tre-fire dåpsbarn. Også i Ingrids dåpsselskap var det den nærmeste familien som var invitert, og selskapet ble feiret hjemme. En liten forskjell i selskapene finner vi likevel; mens det i Birthes dåp ble servert søndagsmiddag, valgte familien Haarr å servere koldtbord.

- Vi hadde en hyggelig samtale med Mia før dåpen, sier Eli Margrete.

– Det som gjorde mest inntrykk var at Mia fortalte at en i menigheten skulle få ansvaret med å be for Ingrid det første året. Det synes jeg var fint. Eli Margrete forteller videre at det er flere aktiviteter for barn helt ned i Ingrids alder i Vågsbygd kirke. Babysang har de allerede besøkt, og søndagsskolen er også et tilbud Ingrid vil få glede av etter hvert.

– Den dagen vi hadde dåp var det vinterferie, så da var det ikke søndagsskole, men storebror Mathias og storebror Vetle pleier å gå på søndagsskolen. Da Birthe ble døpt var det ikke babysang, men hun husker søndagsskolen, og ikke minst speideren. Der begynte hun som jente, og mange kjenner henne nok igjen som speider og ikke minst speiderleder i Vågsbygd kirke.

- Gavene var smykker, armbånd og t-skjeer i sølv med gravert navn, kan Birthe fortelle.

- Noen av smykkene er gitt videre til niesene mine da de ble døpt, men det jeg husker best er et gullhjerte med bokstaven B. Det ble tygd helt flatt, ler hun. Ingrid fikk mange av de samme gavene; smykker, armbånd, sølje, barneservise og bestikk.

– Og hun fikk en lekeelefant på hjul, forteller mamma Eli Margrete.  Vi ser altså at dåpsdagen ikke har forandret seg så mye de siste 50 årene. Heldigvis kan man kanskje tenke, for tross alt er det jo verken maten, kjolen eller gavene som er det viktigste denne store dagen. Men hyggelig familieselskap og god mat satte en hyggelig ramme rundt en viktig dag i livet for både Birthe og Ingrid.

Del