Intervju med vikarprest Hilde Gunn SlettenGlad for å få komme tilbake til Vågsbygd!

Mange har kanskje allerede sett henne på en av bålgudstjenestene i februar, eller er gamle nok til å huske henne fra livssynsartikler i Fædrelandsvennen på 90-tallet, da hun bodde i Kartheia og jobbet som journalist i regionsavisa. Hilde Gunn Sletten er nå tilbake i Vågsbygd som vikarprest etter mange år på Østlandet, mens Mia er i foreldrepermisjon.

Mange har kanskje allerede sett henne på en av bålgudstjenestene i februar, eller er gamle nok til å huske henne fra livssynsartikler i Fædrelandsvennen på 90-tallet, da hun bodde i Kartheia og jobbet som journalist i regionsavisa. Hilde Gunn Sletten er nå tilbake i Vågsbygd som vikarprest etter mange år på Østlandet, mens Mia er i foreldrepermisjon.

Menighetsbladet har tatt en prat med denne ekstroverte teologen over en kopp kaffe på møterommet til staben i kirka. Hun vokste opp på Andøya 69 grader nord , i det hun beskriver som et kulturkristent hjem. Da hun ble inkludert i det kristne miljøet under konfirmasjonstid og i TenSing ble hun grundig omvendt. Hun er gift og har fire barn, og jobbet som journalist her i bygda fra 1993-2000 før familien flyttet til Slemmestad i Røyken (nå Asker), mens hun jobbet som lærer med flyktninger. I 2016 flyttet familien tilbake til Sørlandet, nærmere bestemt til Søm.

- Å få jobbe i min gamle bydel Vågsbygd har jeg gleda meg til, forteller hun, og ordene bare fosser ut av henne. De to mellomste barna våre gikk i friluftsbarnehagen på Bragdøya og jeg har jo gode venninner i bibelgruppa på 10 stykker som møtes jevnlig.

- Har du blitt tatt godt imot her i kirka da? Nå har du jo vært her noen uker.

-Hva tenker du om bydelen du skal jobbe i fremover?

- Vågsbygd har hele spekteret av ei bygd, og mye å gripe fatt i. Vi har velstående folk som bor i store villaer og fattige som ikke vet hvordan pengene skal strekke til og ikke minst barnefattigdom. Her har vi utfordringer som lokalsamfunn. Vi er en befolkning med mangfold, da er det viktig å ha et sted å høre til, være en identitetsskaper, det er artig å være kirke et slikt sted, det er mange å gi noe til!

Menighetslivet vil blomstre etter korona

-Hvordan tror du det vil gå med menighetsarbeidet etter pandemien?

-Jeg er imponert over hva som skjer her i pandemien, både diakonalt og i sjelesorgarbeid. Det er få kontaktpunkt for tiden, men jeg tror at folk hungrer etter å komme tilbake til den hverdagen vi hadde før pandemien, med den vanlige blomstringen i menighetsarbeid og fellesskap. Og kanskje har vi blitt enda bedre, men alle mulighetene vi nå ha sett i det digitale? funderer hun og fortsetter.

- Det jeg liker best som prest er å være med å gi noe til sjela, få folk til å huske at de betyr noe for Gud.

- Har du noen tips for hvordan vi kan holde ut åndelig i koronatiden?

-Da anbefaler jeg hjemmesiden til Den norske kirke og Bibelselskapet. Der kan du finne nettressurser og bibelleseplaner som er til god hjelp.

Globalt perspektiv på kirke og miljø

Hilde Gunn er politisk aktiv i MDG, og understreker sitt globale perspektiv både på kirkelig arbeid og miljø. Hun fremhever at vi alle tilhører en global kirke, og er spesielt glad for at klima er på dagsorden. Neste år skal vi ha et klimaseminar med fokus på hva vi som kirke og lokalt i våre menigheter kan gjøre.

- Vi må ta vårt ansvar, forklarer hun, - og vise ungdommen at forbrukersamfunnet som vi har skyld i, ikke kan fortsette. Jeg opplever at politikerne er mer opptatt av posisjon enn å ta grep som monner for klimaet.

Brenner for «den lille tro»

- Avslutningsvis - har du noe bibelvers som er av spesiell betydning, som du vil dele med oss?

- Historien om Bartimeus kommer jeg stadig tilbake til, den rommer hele livet. Den blinde sitter alene, fattig, utestengt og skitten i ei grøft og roper til Jesus: «Ha barmhjertighet med meg!» Jesus som spør: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?»  forteller Hilde Gunn med brennende engasjement.

- Det Jesus-møtet er så innholdsmettet, og jeg gleder meg så til å forkynne igjen! Gud bryr seg om hvordan du har det! Det er en lengsel som vi må våge å kjenne på. Kall det gjerne for den lille tro. Det holder for Jesus at du løfter blikket på korset. Vågsbygd kirke har rom både for fest og den usikre lengsel. Og her kommer det globale perspektivet inn igjen; dette ropet lyder i kirker over hele jorden: «Kyrie Eleison!» som betyr «Herre, forbarm deg over oss!» Jesus spurte hva han ville, og Bartimeus svarte at han ønsket synet tilbake. Jesus svarer at din tro har frelst deg. Vi må også strekke ut hånda i tro, og la Jesus fylle den. Vi tror Gud bryr seg og hjelper oss der vi er.

Del