Hvorfor liturgi?

Man trenger ikke børste støv av en gammel protokoll i et hvelv i kjelleren på et nasjonalbibliotek for å få vite hvilke dogmer kirka vår bygger på. Det er bare å gå på en gudstjeneste en helt vanlig søndag formiddag.

For en gudstjeneste er mer enn å synge salmer til orgelmusikk, avbrutt av en prest som holder preken begynnende med ”da jeg gikk til kirka i dag…”. En gudstjeneste har en ramme av ord og handlinger, som er nokså konstant fra gang til gang og fra kirke til kirke. Som at alle sammen sier noe i kor. Presten snur seg mot alteret. Noen går fram og leser. Vi kaller det for liturgi, og nå skal du få vite hvorfor vi har det slik.

Kirkas hukommelse

Liturgi gjør at vi husker det som skjedde i bibelsk tid. Ikke det at hver og en av oss nødvendigvis sitter og husker det som skjedde, for hvem har vel ikke opplevd at tankene kan fly mens noen der framme leser. Men i fellesskap husker vi. Vi sier gjerne at liturgien er vår kollektive hukommelse. For eksempel sier vi høyt hver søndag at Jesus døde ved at han ble hengt på et kors, og at han stod opp igjen tredje dagen, og dette har kristne gjentatt på søndager i mange hundre år. På denne måten husker kirka. Og kirka, det er vi som går i den, så ved å gå på gudstjeneste er du med på å bringe kristendommen videre til neste generasjon. Ikke minst har vi Jesus sine ord som grunn for å holde den kollektive hukommelsen i hevd, for han sa på skjærtorsdag ”gjør dette til minne om meg”.

Hva kirka mener er sant

Ikke bare husker vi begivenheter gjennom liturgi. Når kirka gjør seg opp en mening om hva som er sannhet, basert på tolkning av Bibelen, blir resultatet nedtegnet i liturgi. Et eksempel er bønn med ordlyden ”Evige Gud, du har skapt oss i ditt bilde”, som forteller oss både at vi mener Gud er evig, og at vi er skapt i Guds bilde. Det at liturgi blir brukt til å stadfeste kirkas lære er også noe av grunnen til at man ofte hører ordet ”vigsels-liturgi” i den pågående debatten om likekjønnede par sin tilgang til å gifte seg i kirka. Liturgi viser hva kirka mener er sant.

Vi er her og nå, men vi er altså ikke historieløse. Vi er imidlertid heller ikke famillieløse. De ulike liturgiske ledd i en gudstjeneste har vi felles med kristne over hele verden. ”Kyrie eleison” er gresk, og selv om det for mange er gresk i dobbel forstand, vil det bli gjenkjent av både protestanter, katolikker og ortodokse kristne.
Gudstjenesteutvalget ønsker å sette fokus på liturgi i en tid framover. Vi tror at mange vil ha glede av mer av gudstjenestene når man kjenner til betydning og bakgrunn.