Erik Wessman med en rød stola som skal legges over skuldrene under ordinasjonshandlingen.  med en rød stola som skal legges over skuldrene under ordinasjonshandlingen.

Wessman, han blir prest

Det er duket for ordinasjon i Vågsbygd kirke. En barneskolefrøkens førti år gamle spådom går i oppfyllelse, for «Wessman, han blir prest».

- Dét er det ikke så mange som har sagt opp igjennom, sier Erik Wessman (46) fra Vågsbygd. Men sitatet fra frøken på barneskolen viser en klokkeklar tro på hva den unge eleven kom til å bli. Selv ville han bli, og ble, lærer. Men hun fikk rett til slutt, ad omveier.

Når Erik Wessman ordineres i Vågsbygd kirke søndag 15. august, er det etter et sammensatt yrkesliv som lærer med tysk hovedfag i hovedstaden, senere stilling på bispedømmekontoret i Kristiansand, videre ut i verden til sjømannskirken i Singapore og de siste årene i Stiftelsen Skjærgårdsgospel.

- Hvorfor ville du likevel bli prest?

Wessman ler. Høyt. Det gjør han ofte. Selv om han bedyrer at rynkene i panna tilsier at han tenker enda mer enn han ler.

- Dette er det et langtsvar på.

Menighetsbladet spør om det er mulig å gjøre det litt kort. Men kandidaten, som det heter når man skal ordineres, er engasjert og snakkesalig som en hvilken som helst ferdigordinert prest. Men han prøver:

- Det har noen røtter - den ene er en nysgjerrighet jeg fikk på teologi da jeg jobbet på bispedømmekontoret. Så har jeg jobbet i kirke i Singapore. Det har altså vært en vag følelse der lenge – frem til i fjor. Da ble jeg permittert på grunn av koronaen, og plutselig kjente jeg at det jeg har følt litt på, kunne jeg nå undersøke.

Den vanlige måten å bli prest på, er å gjennomføre et seksårig cand.theol-studium. En annen, mindre kjent vei, er at man kan kombinere en mastergrad (eller hovedfag) med kristendomsfag, og ta et år med praktisk teologi. Dette må godkjennes av en nemnd, og det er denne veien Erik Wessman har gått. Han begynte på MF vitenskapelig høyskole i fjor.

- Så har det gått veldig fort! Jeg oppdaget at det var noe mer her – jeg fikk lyst til å jobbe som menighetsprest, og gjennom veiledning og praksis fikk jeg troa på at dette er noe jeg kan gjøre. Så er det deilig å være litt erfaren og kjenne at jeg får brukt hele livet mitt inn i jobben.

Han berømmer oppmuntringen han har fått gjennom prosessen, og trekker frem den lokale sognepresten Nils Terje Andersen og biskop Stein som spesielt støttende.

Wessman er nå bosatt i barndomshjemmet i Vågsbygd, med ektefellen Audhild og barna Lily Maria (18), Hannah Aurora (15) og David Aleksander (5). Når Menighetsbladet er innom tre dager før ordinasjonen, er forberedelsene i full gang. Utendørs.

– Ja, jeg klipper plenen! Erik ler sin vanlige høye og smittende latter: - Vi skal ha noen gjester i hagen her etter gudstjenesten på søndag, så det er forberedelsene. Og så kan du skrive at jeg går gjennom talen i hodet!

- Den er ikke skrevet enda?

- Jeg har den i hodet. Skal bare skrive den ut.

Akkurat denne talen har han begynt å tenke på for en god stund siden, erkjenner han, men ellers pleier han å starte på søndagens tale på tirsdager. Skjønt «pleier». Erik Wessman har jobbet en og en halv uke som prest i Justvik kirke når dette sies, og han ler mens han presiserer; jeg kommer til å pleieå starte talen på tirsdager.

Men altså ordinasjonstalen har han hatt i hodet et stykke lenger.

- Hva skal du preke om?

Han ler igjen.

- Søndagens tekst er tre vers fra Lukas-evangeliet som sa meg ingentingførste gang jeg leste det. Det er en kort tekst om at Jesus og disiplene reiste rundt og forkynte, og at mange fulgte dem, blant annet noen kvinner.

Han smiler og prøver å si at han ikke vil siteres på at han syntes det var en dårlig-gjort-tekst å få som ordinasjonsprekenen, som han tross alt skal holde for «biskopen, egen sokneprest og ho som var læreren min i homiletikk» (prekenlære, journ.anm).

Men så veldig dårlig kan det neppe gå. For Wessman fortsetter:

- Men så er det rart… Så begynte jeg å se på teksten – og på bare 78 ord sies det faktisk en hel del! De tolv disiplene nevnes bare som «de tolv», de er bare en grå masse, mens det er kvinnene som følger Jesus som er sentrale. Blant annet Maria Magdalena, og Johanna - som var kona til en som jobbet for Herodes. De var i samme gjeng! Hvis visynes det er utfordrende iblant å henge sammen, kan vi tenke på den gjengen!

- Hva betyr ordinasjonssøndagen for deg?

- Denne søndagen er avslutningen på en femtenårig prosess og begynnelsen på resten av livet – så sånn sett er det jo stort! Jeg er vanligvis ikke så opptatt av å feire eller markere overganger, men denne dagen betyr mye for meg!

Tekst og foto: Bjørg Nyjordet

Del