Dåp for "dummies"

Er du nybakt pappa eller mamma som lurer på om du skal døpe barnet i kirka? Er du ikke selv døpt, men lurer på om du kan bli? Må man døpes for å gå i kirka og tro på Gud? Vi har ikke dåpskjole, hva gjør vi da? Vi vil gjerne døpe barna våre, men tør ikke stå foran hele menigheten ... Det er mye man kan lure på rundt dåp, derfor har menighetsbladet tatt en prat med kapellan Mia Markussen for å få svar på disse spørsmålene.

-Hva skjer i kirken under dåpen, Mia?
-Jo, nå skal du høre. Først blir det lest fra Bibelen om hvorfor vi døper barna våre. Deretter ber presten foreldre og faddere om å reise seg, og oppfordrer dem til å be for barnet, lære det selv å be og bruke Bibelen og nattverden. Så sier vi trosbekjennelsen høyt sammen og synger en dåpssalme. Det helles vann i døpefonten, og presten ber en bønn for det som skal skje. Dåpsfamilien kommer frem til døpefonten og presten spør hva barnet heter. Så «tegner» presten et kors over barnet, øser tre håndfuller med vann over barnets hode og sier: «Jeg døper deg til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn».  Så blir barnet løftet opp og presentert for menigheten. Det er veldig fint med dåp i kirka, en glede for både foreldre, familie og menighet!

-Du sier vi leser i Bibelen om hvorfor vi døper barna våre. Hva er svaret egentlig?
- Vi tror at dåpen er en gave fra Gud. Det er ikke lett å forstå dåpen, verken for liten eller stor. Men heldigvis er det Gud som handler i dåpen. Det betyr at vi ikke trenger å forstå alt eller prestere noe for å motta denne gaven. I dåpen er det to navn som blir nevnt: barnets navn og Guds navn. Den døpte og Gud hører sammen. Her og nå – og for evigheten.

Jeg tror at det er 3 «Ja!» som runger høyt og tydelig når vi døper barna våre:

Gud sier ja! Når et barn blir døpt, har Gud allerede sagt tydelig ja til barnet. Gud elsker alle, alltid og uten forbehold – og vil at vi mennesker skal leve i håp og tro. Bibelen snakker om dåpen som en ny fødsel. Dåpsvannet er «badet som gjenføder og fornyer ved den hellige ånd». Dåpen er en hellig handling som gjør dette synlig for oss.

Foreldrene sier ja! Når et barn blir døpt så ønsker foreldrene at barnet skal høre til i kirken, Guds verdensvide familie. De kommer med den lille. Jesus velsignet barna. Det gjør Han fremdeles. Jesus døde – og sto opp igjen. Det gir håp. Barnet vil komme til å trenge tilgivelse. Det gir Gud. I dåpen tar vi imot alt dette.

Foreldrene sier ja til at barnet skal få lære om den kristne troen og det den betyr for livet. Dette er et ansvar foreldrene deler med fadderne og med hele kirken.

Kirken sier ja! Når barnet blir døpt, blir det medlem i Den norske kirke og en del av fellesskapet i menigheten der barnet bor. Barnet vil jevnlig få tilbud om å lære mer om kirken og troen, tilpasset alderen. Kirken sier ja til å inkludere barnet i trygge og gode aktiviteter der de blir kjent med Gud, seg selv og andre. 

Selv om vi oftest døper små barn, så er alle velkommen til dåp – barn, unge og voksne!

-Så hvem som helst kan bli døpt?
-Selvfølgelig! Alle kan bli døpt, og man kan døpes når som helst i livet. Det vanligste i Den norske kirke er at barna døpes innen de er ett år, men i Vågsbygd kirke døper vi både større barn, ungdommer og voksne.

-Men, må man døpes på søndagens gudstjeneste, og ha stor fest?
-Nei, det er fullt mulig å bli døpt i en egen dåpsseremoni på en annen ukedag, alene eller sammen med andre. I koronatiden har hatt egne dåpsgudstjenester for den som skal døpes med familie. Det vil det fortsatt være muligheter for. I tillegg har vi to ganger i semesteret det vi kaller drop in-dåp. Da kan man komme og bli døpt - helt enkelt! Det er mye tradisjoner og forventninger rundt dåp, som kan stresse opp enhver. Men det er fullt mulig å gjøre det helt enkelt. Vi har til og med en dåpskjole til låns i kirka, hvis noen ønsker det. Selv om man fint kan bli døpt uten dåpskjole, altså! Og noe av det fine med dåpsfesten er at det ikke finnes noen regler for hvordan denne skal arrangeres. Det er opp til barnets foreldre, eller den som blir døpt, om de vil ha en fest og hvordan den skal være.

-Hva betyr fadder, og hvem kan være det?
-Under dåpshandlingen sier presten at foreldre og faddere skal være vitner om at barnet er døpt og bidra til at barnet oppdras i den kristne tro. Å ta med barnet til en av kirkens mange barneaktiviteter er en fin måte å gjøre dette på, likeså å be for barnet. Alle som er over 15 år og anerkjenner kristen barnedåp kan være fadder. Det er foreldre som bestemmer hvem som skal være faddere. Det er vanligst å velge blant familie og venner. Den som døpes må 2-6 faddere, og foreldre kan ikke være faddere.

-Dåpssamtale høres litt skummelt ut, hva er det for noe?
-Noen dager før dåpen tar vi kontakt med deg for å avtale tid og sted for en dåpssamtale. Dåpssamtalen handler om hva dåpen er, hva som skjer på dåpsdagen og de verdier som følger i hverdagen. Du kan stille alle spørsmål du har om dåp, tro, tvil og kirken.

-Og hva har dåp og konfirmasjon med hverandre å gjøre?
-For å bli konfirmert må man først være døpt. Konfirmasjon kommer fra det latinske ordet «confirmare» som betyr å bekrefte og styrke. I konfirmasjonen bekrefter Gud løftet som ble gitt i dåpen. Alle kan delta i konfirmanttiden, samtidig er dåpen en forutsetning for å delta i den avsluttende konfirmasjon. Hvis man ikke er døpt kan man bruke konfirmasjonstiden til å finne ut om man ønsker dåp.

 Er man nødt til å bli døpt?
-I dåpsliturgien sier presten: «Den allmektige Gud har i dåpen gitt deg sin hellige Ånd, født deg på ny og tatt deg inn i sin troende menighet.» Er man nødt til å bli døpt? Kan man ikke være medlem av den troende menighet uten å døpes? 
-Et stort spørsmål. Jeg tenker at Gud ikke er nødt til noen ting. Han er større enn både dåpen og oss. Men at Han har gitt oss dåpen som en gave. En helt tydelig og konkret handling. Gud trenger ikke dåpen, men vi mennesker trenger den. Og så er det jo sånn at for å være medlem av Den norske kirke, så må man være døpt.

-Ta kontakt med oss prester for en uforpliktende prat! Vi møtes gjerne, uten en agenda, men med ønske om å møte dere der dere er. Prat også med andre som har døpt barna sine, kanskje de har noen tanker og erfaringer som kommer godt med på veien? Og så er det jo fint at det finnes flere måter og feire dåp på. Det må ikke skje i gudstjenesten på søndag kl. 11. Noen ganger er det et ønske om en mer privat seremoni, på en ukedag for eksempel, og det er fullt mulig. Vi legger gjerne til rette for deres ønsker!-Jeg er så glad for at kirken er et åpent fellesskap av døpte, av mennesker som tror og tviler. Og det stilles ingen krav til foreldrenes tro når de kommer med barnet til dåp. Det er ikke hyklersk å ønske at barnet skal høre til i kirken, selv om en som forelder kjenner sterkest på tvilen. Foreldre kan også gå på en gudstjeneste hvor det er dåp for å få en opplevelse av hvordan det er, eller lese om det på kirken.no eller vår hjemmeside vågsbygdkirke.no.

-Vi i kirken er tilgjengelige for samtale om både tro og tvil. Ta gjerne kontakt med oss og si det som det er. Fortell at dere er litt usikre, eller kanskje uenige. Dere kan også be om en dåpssamtale selv om dere ikke er sikre på om dere ønsker å døpe. Vi er her for dere! Kontakt menigheten for å avtale dåp eller snakke om temaet med en av prestene. 

Del