Nattverd for nybegynnere

Før menighetsbladets utsending skulle snakke med soknepresten, var et kjapt googlesøk var en nødvendig forberedelse. Treffene på nattverd varierte fra helt greske forklaringer om nattverdens betydning, til galleriutstillinger av da Vincis «Nattverden» og siste singleutgivelse det norske heavy-metal bandet Nattverd! Det beste er nok å snakke med de som kan det, ja.

-Hvorfor feirer vi nattverd, Nils Terje? spør jeg usikker.

-Det kjappeste svaret på det er fordi Jesus sier vi skal gjøre det. Det er jo det han gjør denne kvelden før han blir drept, da vi feirer Skjærtorsdag, så har han jo måltid med disiplene sine. Og det er et nokså sannsynlig et vanlig jødisk påskemåltid. Som jo egentlig er en helt uvanlig ting, en 2500 år gammel skikk hvor de er konsentrert rundt fire beger med vin og smaker seg gjennom historien. Men på et tidspunkt der, så tar Jesus brødet, som er en av ingrediensene der og så bryter han det, og gir til disiplene og sier «dette er min kropp, som gis for dere, til minne om meg», så der kommer påbudet. Og så tar han begeret med vin og så sier han at dette er mitt blod, som utøses for dere, så syndene kan bli tilgitt, gjør dette så ofte som dere drikker det, til minne om meg. Så der ligger liksom det påbudet om at vi skal gjøre dette til minne om ham.

-Men når du sier vi, hvem er nattverden for?

-Ja, det er jo for de som opplever at de gjennom denne nattverden får del i det Jesus sier.

-Må man tro?

-De eneste ekskluderingen du finner i Bibelen er når Paulus tar et oppgjør med de som bruker nattverden til et måltid som skaper forskjellighet. At de rike sitter og fråtser i et stor måltid og de fattige sitter lenger ute og ikke hadde det, da gjør de noen helt annet enn det nattverden er for, og de er nattverden ikke for kan du si sånn i bibelsk format. Men hvis man er på en gudstjeneste og hører det vi sier om nattverden og tenker at dette er mitt legeme og mitt blod, hvis man tenker at dette vil jeg ha, dette trenger jeg, da er nattverden for dem. Så det er ikke noen formelle, altså vi har en lang tradisjon i kirken at nattverden er for de døpte. Men det er en tradisjon om at dåpen er inngangen til kirken, men samtidig så er den ikke begrunnet i teologien. Nattverden er for alle som trenger Jesu nåde. Nattverden er ikke et premiebord, men den er en gave, et nådebord.

-Så selv om jeg tviler, så kan jeg komme til nattverd?

-Ja, og når du kommer til nattverd, så vil jeg ikke definere deg som en tviler, men en troende. For det er det som er troens vesen, at nåden og kjærligheten rekkes til oss. Så da kan man godt går rundt og surre og tenke at man er en tviler og sånt, men når man går der og tar imot dette her, så er den tvilen utrolig uvesentlig, det er en handling i tro. Det sier litt om hva tro er, det kan vi snakke om en annen gang. Tro er ikke en kognitiv overbevisning, men en litt sånn jo, jeg går, jeg tar imot. Som den kvinnen i Bibelen som tok tak i kappa til Jesus. Da sa Jesus «Kvinne, din tro er stor». Vi griper på en måte tak i Jesus i det at vi får denne lille brødbiten og vinen i handa.

- Det er ganske annerledes enn det jødiske måltidet?

-Ja, det er mindre mat. Og det er fordi, som jeg nevnte i sta, at noen steder i den tidlige kristne kirke så utviklet nattverden seg til å bli en fråtsefest for de rike. Mens det jødiske påskemåltidet handlet jo om å være sammen. Og det er jo ekstremt viktig med nattverden også, det handler om felleskap. Og når vi gjør noe som bryter mot ideen nattverd, så gjorde de det vel sånn at nå skulle det i hvert fall ikke bli noe fråtsemåltid, så det er jo så vidt vi får vin på tunga og noe i munnen. Så de ha minimert det da, det er litt trist, men samtidig fint, fordi det blir skjært inntil beinet hva det virkelig handler om.

- Men det er noen som ikke vil gå i kirka når de ser at det er nattverdsgudstjeneste, og andre som lurer på om det er greit å sitte igjen? Når alle reiser seg og gå, kan det være skummelt å gå, mens det også er skummelt å sitte igjen når alle reiser seg og går fram.

-Om det er greit å sitte igjen? Ja, først må jeg si at alt er greit i Vågsbygd kirke, og jeg har veldig respekt for de som av ulike grunner ikke vil gå. Samtidig så vil nattverden alltid være en utfordring til dem, fordi det nattverden sier er kom. Det er det siste presten sier. Og nattverden er et eneste stort kom, men så er det mange som ikke går fordi de føler seg ikke verdige nok. Og da er det om å gjøre for meg og oss som kirke og si at her står det ikke på vår verdighet, men da var det veldig få av oss om kunne gå, kanskje ingen. Det står på ham som kunne si: «Kom». Jesus sier at vi skal komme. Men det kan være så utrolig mange grunner til at folk ikke orker det det, sosialt, kulturelt, relasjoner og sånt, men da håper jeg at folk er der og sitter der og jeg kikker meg ikke rundt og ser hvem som ikke går og tenker noe om dem altså. Men jeg skulle ønske alle kom, fordi det er den klareste og mest konkrete måten å ta imot dette mysteriet på som jeg vet om og det er så herlig fritt for «tror jeg nok?», «er jeg god nok?». Det handler egentlig om å få beina til å gå eller rullestolen til å trille og strekke ut en arm, og ta imot og spise. Det er sånn vi tar imot Guds rike.

-Og hvis ikke du vet hva du skal gjøre når du går fram, så sies det på alle gudstjenester?

-Ikke alle dessverre, men vi lager nå et lite ark som skal ligge i alle stolene med gangen i gudstjenesten, og der står det.

-Hva med barn da? Er det greit at de blir med opp?

-Det er jo det som er med vår lutherske kristendomsforståelse, det er ikke våre evner og kunnskap og overbevisning og iver som gjør oss verdige til Guds rike. Det er Jesus som gjør oss verdige, og det er han det handler om. Han inviterer til måltidet og alle kan komme. Det som jeg syns er lurt, det er at foreldrene snakker med barna på forhånd og spør om de vil ha nattverd. Forklarer helt sånn enkelt om de vil ha Jesus i livet sitt, han blir en del av deg og du blir en del av ham. Og så kan man forklare hvordan de gjør det. Det er helt fritt for barn å komme fram og hvis ikke de vil ha nattverd så tegner vi korsets tegn på dem. Begge deler er helt fint. Men jeg oppfordrer foreldrene til å ta en prat med dem først. Det er bra for foreldrene også. Nattverd kan man skrive tusen bøker om, det er et veldig stort mysterium. Et filosofisk spørsmål, teologisk spørsmål. Men når man må svare helt enkelt på det, og si til dem at dette er en måte man tar imot Jesus på, så er det bra, det er deilig å si det, for det er så enkelt.

-Så ingen av oss er verdige, men Jesus gjør oss verdige?

-Ja, Guds nåde er grenseløs og sånn som jeg kjenner Vågsbygd menighet så er det ingen som er verdige. Vi er mennesker med feil og gode ting alle sammen. SÅ jeg tror nok at en kan føle seg litt verre enn alle andre, fordi man ikke kjenner hverandre godt nok da.

-Da jeg var liten så lærte jeg at hvis man gitt til nattverd, så ble syndene våre tilgitt. Er det riktig?

-Syndene våre blir tilgitt hele tiden. Nattverden er et tegn på at syndene er tilgitt. Og når jeg går til nattverd, så er det en vedkjenning av at jeg er en synder som trenger Guds nåde. Og så er det et ønske om å bli forent med Jesus. Det er den dypeste hemmeligheten med nattverden, at da blir jeg og Jesus ett. Han blir en del av meg. Og så er det en bekjennelse av at dette fellesskapet her hører jeg til. For det er også en viktig dimensjon i nattverden at det er et fellesskapsmåltid. Så når Jesus sier at dette er min kropp om det brødet, sier han det også egentlig om alle de som går til nattverd, vi er en hans kropp. Og det syns jeg er vakkert! For i Vågsbygd og alle andre steder så er det så mange forskjellige mennesker som man kanskje ikke hadde vært venner med, eller, ja har veldig lite til felles med, men der blir vi på en måte enten vi vil eller ikke gjort til et fellesskap da. Og det er fint!