Irlin Bråten Ny kapellan i Vågsbygd kirke

Tekst og bilder: Bjørg Marit Nyjordet

- Det regnet og regnet og regnet, så havet steg, og da ble jo alt brakkvann! Hvordan gikk det med saltvannsfisken da? Eller ferskvannsfisken?

Irlin Bråten (37) ler når hun forteller om da hun som femåring funderte fælt på bibelfortellingen om da hele jorden ble fylt av vann fordi det regnet så mye. Hun bodde med brygge ved sjøen i Grimstad og hadde lært om fiskene: at noen lever i ferskvann, andre i saltvann, og bare noen klarer seg i en blanding, i brakkvann.

Dette er mer enn en litt søt historie om et barn som tar søndagsskolehistoriene litt for konkret (Hva ellers skal et barn gjøre?). Femåringens bekymring for saltvannsfisken forteller at Irlin alltid har stilt spørsmål.

- Men helt ærlig synes jeg ikke alltid jeg fikk så gode svar!

Så da har hun fortsatt å stille spørsmål.  Og det banet en kronglete vei inn i ni år med ulike studier av kultur og tro som til slutt ledet frem til en fullført presteutdanning ved Menighetsfakultetet i Oslo i 2016.

 – Jeg har alltid kjent at kirka er et sted jeg kan gå for å få svar og bli tatt på alvor.

Mangfoldig bakgrunn

Og erfaringen med kirke er bred. Som barn var Irlin innom «alt av kristne foreninger», søndagsskole på bedehuset, barnekor i Frikirken, speider i Misjonskirken, KRIK, var formann i TenSing og lovsangsleder i Grimstad kirke. Etter utdannelsen jobbet Irlin som trosopplærerleder i Høybråten, Fossum og Stovner menighet i Oslo, i et område med veldig mangfoldig befolkning. De siste to årene har hun vikariert i Arendal og Søgne.

Men det var ikke gitt at det var prest hun skulle bli:

- Det tok litt tid, for det er så mye jeg har lyst til, og prest var bare noe av dette. Det som trekker meg mot presteyrket er at jeg får brukt hele meg selv på en måte som er meningsfylt, jeg kommer ikke til å kjede meg. Og så er jeg i berøring med noe av essensen av hva vi mennesker søker. Det blir lett svulstig å si noe om det, men det er en berøring med det hellige. At Gud er stor.

- Hva ønsker du for Vågsbygd?

Irlin smiler. Det gjør hun egentlig hele tiden. Mens hun kikker på den hun snakker med, er oppmerksom og til stede. Iblant kikker hun opp i taket og tenker litt, før det kommer ettertenksomme og velformulerte svar. Om Vågsbygd sier hun:

- Det er enkelt: At man skal ha det godt. Med seg selv. Og med naboen. Men utover det vet jeg ikke. Jeg må «tune» meg inn. Bli kjent med stedet, og med menigheten.

- Er det noe du gruer deg til eller er spent på?

- Akkurat nå er det så mye nytt som skjer i livet mitt på en og samme tid. Jeg skal flytte sammen med kjæresten på Odderhei, min mor holder på å flytte, jeg bytter jobb, jeg vil være med å bygge menighet, men jeg vil ikke brenne meg ut. Jeg er spent på å finne det rette tempoet sammen med menigheten. Jeg gleder meg til å bli kjent!

Dette er et av tidspunktene hun kikker opp i taket. Eller kanskje lenger opp. Ellers liker hun etter eget sigende å ligge på gulvet. Dette forteller hun når hun får spørsmålet:

- Hvis vi ringer noen venner og spør om noen rare sider ved deg, hva ville de svart?

- Mine venner ville nok sagt at jeg får med meg veldig mye, for jeg lader så fort! I de rareste posisjoner, og gjerne på gulvet!

Allroundkrydder

Andre kuriøse ting staben vil oppleve med den nye presten, er at hun er som «piffikrydder», passer til alt! Eller «Wikipedia»:

- Jeg er god å ha med på quiz! Jeg kan ikke mye om noen ting, men jeg kan litt om mye!

Derav betegnelsen Wikipedia, men absolutt ikke leksikon. Igjen etter Irlins egne betraktninger. Men dette bekreftes også av tidligere kollega i Høybråten, Fossum og Stovner menighet, Lene Juul Frømyhr:

 - Irlin kan litt om veldig mye, om de rareste ting! Man kan nevne noe absurd, og så vet Irlin noe om det! Det er veldig mye funfact, men så stopper det opp, ler kollegaen som nevner at Irlin en periode var opphengt i meteoritter, og også ønsket seg, og fikk det, til bursdagen.

Denne interessen for alt, viser seg også i en interesse for alle. Lene jobbet sammen med Irlin i livssynsåpne ungdomsprosjekter som klubb og leksehjelp på Stovner, og beskriver Irlin som:

- Et fyrverkeri av et menneske! Masse positivitet, masse kreativitet, omsorgsfull, og ikke minst nysgjerrig på alle mennesker.

- Finnes det noe irriterende ved henne?

- Irriterende entusiastisk!

Svaret kommer kontant. Med latter. For veldig alvorlig karakterbrist er det neppe. Bare litt utfordrende å forholde seg til når man selv er litt treg på en ellers litt trøtt morgen. 

Kollegaen bedyrer at Irlin er savnet, og at Vågsbygd kirke er heldige.

Menigheten i Vågsbygd kirke skal få møte Irlin i innsettelsegudstjenesten søndag 11. august. Der skal hun tale over viljen og utfordringen til å gi. Når Menighetsbladet treffer Irlin etter bare to dager i den nye jobben har hun ikke rukket å tenke ut alt ennå.

- Hvordan gi? Gi uten å kreve. Gi av det man har, men ikke gi over evne. Det må være bærekraftig. Jeg tygger på dette for tida.