Økumenisk arbeid i skilsmissetider:

Førstemann vi fikk tak i var Stein-Vegard Antonsen, pastor i Vågsbygd Frikirke, med om lag 450 medlemmer. Frikirka i Vågsbygd ble skilt ut fra kirka i byen i 1986.
- Frikirka har en liturgisk form som de som går i Vågsbygd kirke vil kjenne seg igjen i, men samtidig så er det et sterkere lavkirkelig innslag i gudstjenesten.

Jens Kåre Lindal er pastor i Vågsbygd misjonskirke. Denne menigheten er del av Misjonskirken Norge. Vågsbygd misjonskirke er plantet fra Salem misjonskirke, og den ble egen menighet i 2009. Menigheten i Vågsbygd harca. 150 medlemmer, og omtrent 140 av disse deltar jevnlig på gudstjenestene som holdes på Torkelsmyra skole.

Det de deler med Vågsbygd kirke er et særlig barne- og ungdomsarbeid, kalt Hjerteslag. Pastorfellesskapet bestemte seg for å støtte opp et initiativ som Ingunn Vågsvoll og Heidi Grosaas ba om støtte til.

- Denne viljen til samarbeid materialiserte seg først i en ungdomshelg i september i Frikirka. Det var 150 – 170 ungdommer som møtte. Samlinga var også arrangert i samarbeid med IK Våg, og med møter i kirka begge kveldene denne helga.

Så hadde vi en felles tur til ungdomsfestivalen ”Impuls i Stavanger” i januar. Da dro en stor buss med vel 70 mennesker avsted. Samme helg var det også en mindre ledersamling. I mars i år holdt vi en konsert med et møte som trakk over 500 ungdommer og hvor det også var en svært god stemning. Dette arrangementet var også det siste Hjerteslaget nå i vår, men til høsten er vi i full gang igjen.

Rundt språkkafeen i Kirka er mange fra frikirka med, og også fra misjonsmenigheten. Begge annonserer den på sine hjemmesider og ber folk om å involvere seg.

Lindal kalte dette Misjonskirka sitt økumeniske arbeid, og at dette var noe de er glad for å være sammen om. Pastor Antonsen sa at ”Gjennom å jobbe skulder ved skulder lærer man hverandre å kjenne.» Trospraksisen kommer til uttrykk gjennom dette, og kan bety noe for den enkelte også.

Lindal tilføyer at for deres menighet så har ungdomsarbeidet vært noe sårbart. Deres ungdommer er spredt på mange skoler og i mange miljø, og nå kan de møte et kristent fellesskap sammen med de vennene de har, på en felles arena.

De er ikke redd for at dette skal føre til ”kannibalisering”. Tvert om, folk drar folk: - Når det skjer noe som samler flere, så blir det forhåpentligvis enklere for de unge å finne en plass som passer hver enkelt. Og så håper vi jo at de skal få mot og lyst til å nærme seg Jesus og menighetsliv gjennom det, sier Stein-Vegard Antonsen.

Lindal sier at Misjonskirka synes at Hjerteslag er kommet på et passe nivå, de som driver det ser frem til en felles helg, en 3-4 initiativ i året. Det synes vi som menighet er et passe nivå, det kan vi bygge opp om.

På spørsmål anerkjenner begge at det er mange spørsmål om økumeni og fellesskap og forskjeller en kunne gått videre med, men som de sier: la oss begynne å snakke om det vi har fått til sammen og som bygger oss sammen. Det er bedre å ta utgangspunkt i det som forener enn det som splitter.

Da jeg kunne møte Antonsen og Lindal sammen, kunne ikke pastorene for Vineyard-menigheten delta. Den ene halvdelen av dem – de er et ektepar - Tove Iren Sannes, kunne imidlertid møte meg et par dager senere.

Kristiansand Vineyard ble startet i 2004, lokalet i Trekanten har de hatt siden 2003, og hver søndag er det gudstjeneste. Menigheten ble planta ut fra Larvik. Menigheten i Kristiansand har ca. 50 medlemmer, mens de som regner Vineyard som sin menighet er vel 100.

Menigheten driver Trekanten åpen barnehage. Sist år var det 260 barn fra vel 30 nasjoner som brukte tilbudet. En annen utadrettet tjeneste de gjør er gratisbutikken HJERTEROMMET. Der kan alle som har en utfordrende økonomi komme og få det de trenger av klær og sko gratis. Både NAV, sosiallærere fra skolene i nærområdet, helsestasjonen med mer sender klienter dit. Ukentlig er det et sted mellom 10 og 30 som bruker tilbudet. Hjerterommet er åpent hver onsdag mellom 17-19.

Annenhver uke arrangeres ”Awaken” hvor en gruppe går ut i Markens fra klokka 22 til vel 24 fredag kveld. Alle mulige tar kontakt, de tar imot kaffe og te og vi kan be sammen med dem. ”Folk er ofte litt mer åpne når de har fått litt innabords, og det er nok noe som Gud bruker mange ganger”.

Om økumenisk samarbeid i Vågsbygd sier pastor Sannes: ”Jeg ser mer og mer viktigheten av å stå sammen. Vi har aldri hatt noe imot noen andre, men vi har vært mye fokusert på eget arbeid. Nå er vi med på Fellesmøtene, vi er med på Sammen for byen.-samlingene.... Det som ligger på hjertet vårt er at vi ønsker å være med å forandre denne byen. Den skal være et godt sted for alle der alle kan bli kjent med Guds kjærlighet og mørket trekke seg tilbake”. ”Vi tror jo at evangeliet... at vi har noe å gi videre til mennesker i dag.”

Sist, men ikke minst ønsket vi å høre hva sokneprest i Vågsbygd kirke, Nils Terje Andersen, mente om samarbeidet: - Jeg synes dette samarbeidet er veldig givende. Det er bra å møte de andre pastorene, og i denne bydelen har vi også våget å ta de vanskelige samtalene der vi merker forskjellen og kan snakke åpent om de. Noe av grunnen til at samarbeidet fungerer godt er at vi er klar over forskjellene og samtidig er klare på at vi er deler av en kristen kirke.

Når vi møtes er det ofte vi kan glede oss over det som skjer i de ulike menighetene, mens andre ganger tar vi opp de teologiske forskjellene som skiller oss.

- ”Hjerteslag”, det ungdomsarbeidet vi står sammen om, er vi veldig glade for. Med ”Hjerteslag” så har vi makta å få til et felles initiativ som preges av oss alle tre. Impulsene fra de ulike menighetene skaper også en rikere helhet for de unge.  

- Det frivillige miljøet rundt språkkafeen har gjort et formidabelt arbeide. Det består av deltakere fra alle menighetene og viser hvor bra det kan bli når vi samarbeider.

- Vi tror at raushet og toleranse vil lage grunnlag for videre samarbeid og vekst for alle menighetene i Vågsbygd. Det finnes egentlig bare en kristen kirke, at vi ikke har klart å holde sammen er en annen sak, som ikke må overskygge at Jesus har bare én kirke.